SPØRREUNDERSØKELSE

Gruppen valgte å lage en undersøkelse om stress og diett med studenter som målgruppe. Den ble laget som et ”Google Survey” som enkelt ble delt gjennom Facebook. Totalt ble det samlet inn 155 svar, der det var 151 som var studenter og analysen er derfor gjort på bakgrunn av disse 151 svarene. I analysen av undersøkelsen ble det valgt å fokusere på stress i eksamenstid og hvordan dette henger sammen med andre faktorer. Det ble sett på sammenhengen mellom stressnivået for studenter i eksamenstid og utenfor eksamenstid, spisevaner sammenlignet med stressnivå i eksamenstid, faktorer som bidrar mest til økt stressnivå og det ble sett på forskjellen mellom menn og kvinner når det gjelder stresspising.

Stress i eksamensperioden vs. utenom eksamensperioden

I undersøkelsen ble det spurt om i hvilken grad det oppleves stress i eksamensperioden og utenfor eksamensperioden. Resultatene er presentert i diagrammene i Figur 1 og 2, henholdsvis i eksamensperioden og utenfor. Tabell 1 oppsummerer tallene og viser også en sammenlikning, differanse, av disse to spørsmålene.

Figur 1 Diagrammet viser svarene, prosentvis, fra undersøkelsen om hvor ofte det oppleves stress i eksamenstiden.

Figur 2 Diagrammet viser svarene, prosentvis, fra undersøkelsen om hvor ofte det oppleves stress utenfor eksamenstiden.

Tabell 1. Tabellen er en oppsummering av tallene fra Figur 1 og 2, og viser en sammenlikning av studenters stressnivå i eksamensperioden og utenom eksamensperioden. I rad 3 er det gjort en beregning på differansen mellom spørsmålene.

Fra Figur 1 og 2 og Tabell 1 kan det observeres at nesten halvparten, 48 %, av studentene i undersøkelsen stresser svært ofte i eksamensperioden og det er 42 % som ofte stresser. Det er likevel nesten like mange, 45 %, som stresser ofte utenfor eksamensperioden. Dette viser som forventet at de fleste studenter stresser mer i eksamensperioden, men også at studenter generelt føler et høyt stressnivå både i og utenfor eksamensperioden. Det er svært få som aldri er stresset, 0,7 % og 2 %, henholdsvis i og utenfor eksamensperioden.

Faktorer som bidrar til stress i eksamensperioden

For å videre undersøke stress i eksamensperioden, ble det spurt om å krysse av de tre faktorene som i størst grad bidrar til å øke stressnivået. Dette er fremstilt i diagrammet i Figur 5 og Tabell 2. Faktoren som flest svarte var «Å få tid til å trene», deretter å «planlegge måltider og handle inn mat» og den tredje største faktoren var «få tid til venner og familie». Derimot, faktorene som ble minst krysset av var «ha nok penger til å lage mat», «ha nok penger til sosiale aktiviteter» og «ha nok penger til å betale husleie og øvrige boutgifter». Disse resultatene tyder på at det som øker stressnivået for studenter i eksamenstiden i størst grad er tidsbruk. Eksamenstiden krever mye av tiden til å gjøre skolearbeid, og det er derfor liten tid til annen aktivitet.

Figur 5 Diagrammet og tabellen viser svarene fra undersøkelsen om hvilke faktorer som i størst grad øker stressnivået blant studenter. Her presenteres den prosentvise andelen som har svart på de ulike faktorene.

Stress og matvaner

Det ble også sett på sammenhengen mellom stress og matvaner blant studenter. Det ble undersøkt om det er en sammenheng mellom opplevelse av stress i eksamensperioden og økning av matinntaket. Dette er fremstilt i Figur 6. Av dem som svært ofte opplever stress er det 35 % som er enige eller svært enige i påstanden om økning av matinntak, mens 38 % er uenig eller svært uenig. 26 % av dem som ofte opplever stress er svært enige eller enige, mens 39 % er uenige eller svært uenige. Undersøkelsen viser dermed ingen trend på at matinntaket verken øker eller synker med stressnivået i eksamensperioden, og det er vanskelig å trekke noen konklusjoner ut fra denne analysen.

Figur 6 Diagrammet viser sammenhengen mellom opplevelse av stress i eksamensperioden og økning av matinntak i eksamensperioden. Diagrammet er inndelt etter grad av stressnivå horisontalt og de ulike fargene på stolpene representerer hvor enig/uenig man er i påstanden om å spise mer. Høyden på hver av stolpene representerer antall deltakere som har svart.

Figur 9 Diagrammet viser opplevelse av stressnivå i eksamensperioden knyttet økning av småspising i eksamensperioden. Diagrammet er inndelt etter grad av stressnivå horisontalt og de ulike fargene på stolpene representerer hvor enig/uenig man er i påstanden om å småspise mer. Høyden på hver av stolpene representerer antall deltakere som har svart.

Det ble også studert forskjellen på menn og kvinner om å bruke mat til å håndtere stress i eksamensperioden. Figur 7 og 8 viser svarene for henholdsvis menn og kvinner. Her kommer det tydelig fram at kvinner bruker mat i en mye større grad enn menn for å håndtere stress. Det er likevel viktig å nevne at det kun var 29 menn som deltok i undersøkelsen, som vil si 18,7 %. Det er derfor litt lavt grunnlag for å gi en konklusjon på om dette er noe som stemmer på generell basis.

Figur 7 Diagrammet viser den prosentvise andelen av menn i undersøkelsen som har svart at dem bruker mat til å håndtere stress i eksamensperioden.