HVA ER STRESS?

Begrepet stress blir brukt for å beskrive den subjektive ubehagelige følelsen som oppstår når en står ovenfor situasjoner eller hendelser som oppleves som ukontrollerbar, truende, og som krever mestring [1]. Stressresponsen har en emosjonell komponent (f. eks. nervøsitet før eksamen), en kognitiv komponent (f.eks. katastrofetanker før eksamen) og en fysisk komponent (f. eks. økt hjerterate, svetting og skjelving) [2]. Situasjoner og hendelser som utløser stressresponsen går under fellesnevneren «stressorer». Stressorer kan være daglige plager (bekymring over tidspress) eller større livshendelser som kan tvinge individet til å gjøre store tilpasninger (f. eks. dødsfall av nært familiemedlem eller opplevelse av naturkatastrofe). Stressorer vil alltid ha forskjellig virkning og betydning, avhengig av karaktertrekk ved personen og miljøet der stressoren oppstår. Både tolking av potensiell stressor («eksamen er stressende»), og vurdering av tilgjengelige ressurser for å håndtere stressor («jeg har ikke de ferdighetene som trengs for å bestå eksamen») vil kunne påvirke nivå av stress man erfarer [3].

 

Stress blir ofte forbundet med noe som er skadelig (distress), men litt stress kan og være positivt og fordelaktig (eustress). Litt og kortvarig stress kan være med på å øke motivasjon og gi den energien som trengs for å prestere på eksamen. Om aktiveringen blir for høy, kan dette igjen ha negative konsekvenser på evnen til å prestere [1].

For å lære mer om hva som: kjennetegner stressresponsen, hvordan mennesker responderer på vedvarende stress og hvordan oppfatninger om stress kan påvirke helseutfall av vedvarende stress, trykk på knappene under!